Hendelsene i Brennpunkt-dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter viste grov og systematisk dyremishandling. Når til og med slike hendelser, som også ble vist på TV i beste sendetid, ikke straffeforfølges, sier det mye om hvor elendig rettsvernet til landbruksdyrene er. Denne saken er dessverre ikke unik.

Landbruksdyrene sviktes rutinemessig av både rettssystemet og Mattilsynet. Konsekvensen er at disse dyrene i praksis ikke har et rettsvern, selv om de i følge Dyrevelferdsloven har krav på samme vern som andre dyr.

Alt for svake reaksjoner fra Mattilsynet

Mattilsynet reagerer for mildt når de avdekker dyrevelferdsbrudd på norske gårder eller slakterier. En gjennomgang av flere hundre av Mattilsynets tilsynsrapporter viser et dystert bilde av landbruksdyrenes rettsvern: I praksis kan bønder la være å behandle eller avlive syke dyr, la griser vasse i sin egen urin og avføring, eller stenge purker inne i trange jernbur (fiksering) uten å få en eneste reell konsekvens.

Som oftest gir Mattilsynet bare veiledning om regelverket, eller fatter et vedtak om at bonden må rette opp forholdene, ofte med flere måneders frist. Det er bonden selv som sier i fra til Mattilsynet når forholdene er rettet opp, og Mattilsynet drar sjeldent på oppfølgingstilsyn for å se at det faktisk har blitt bedre.

På slakterier kan dyr utsettes for ulovlig og smertefull avliving, stå oppstallet på slaktefjøs over lang tid uten mat og vann, levende kyllinger plasseres i kasser med døde dyr på fryserom, eller kyr bli utsatt for grov vold, uten en eneste reaksjon. Det er unntaket, snarere enn regelen at slakterier i det hele tatt får et vedtak om å forbedre forholdene for dyrene.

Kritikk fra Riksrevisjonen blir ikke fulgt opp

Flere revisjoner av Mattilsynets tilsynspraksis siden 2011, har konkludert med at Mattilsynet bruker for milde reaksjoner overfor dyrevelferdsbrudd. Likevel har ikke situasjonen bedret seg: senest i oktober 2019 fikk Mattilsynet kritikk av Riksrevisjonen for å ikke følge opp alvorlige dyremishandlingssaker godt nok. Konsekvensen er at dyr lider unødig over lengre tid.

Mattilsynet avvikler også sjeldent dyrehold til tross for alvorlige og gjentagende dyrevelferdsbrudd. Når de først avvikler, viser Riksrevisjonens rapport at dyrene har lidd unødig i gjennomsnitt 7 år.

Blir ikke politianmeldt

En gjennomgang av årsrapportene om Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, viser at Mattilsynet anmelder svært få tilfeller av dyremishandling. Da er det ikke tilstrekkelig at bare politiet og domstolene styrker prioriteringen av slike saker. For å få straffeforfulgt flere dyrevelferdsbrudd, er man avhengig av at Mattilsynet begynner å anmelde alle alvorlige dyrevelferdsbrudd til politiet.

Henleggelser og lave straffer

Når dyremishandlingssaker først anmeldes, blir for mange av dem henlagt, og hvis sakene først når en domstol, er straffene ofte lave. For eksempel gis det bare litt mer enn 1 års fengsel for å bevisst ha sultet i hjel over 80 kyr over flere år. Nylig ble en bonde dømt til bare 7 måneder i fengsel etter at han i lengre tid hadde latt kyrne sine drukne i sin egen avføring, og han får i tillegg beholde 55 av kyrne sine. Å kastrere 23 griser uten bedøvelse straffes bare med 40 dager i fengsel.

Dyrs rettsvern må styrkes

Det er på tide at vi krever endringer når dyrene sviktes av myndighetene. Dyrenes rettsvern må styrkes, Mattilsynet må reagere strengere overfor dyrevelferdsbrudd, og de må konsekvent anmelde alle alvorlige dyrevelferdsbrudd til politiet. Politiet og domstolene må prioritere dyremishandlingssaker i langt større grad, og straffenivået må økes.

Hva skjer med din signatur?

Jeg overleverer signaturene og kravene våre til Justisministeren og Landbruksministeren etter at kampanjen er ferdig. Signaturene overleveres sammen med et brev med fakta om dyrenes dårlige rettsvern og hvorfor det er behov for endringer.

Hver signatur bidrar til å legge press på myndighetene, og viser at vi er mange som står samlet om et styrket rettsvern for dyr.